fredag 22. august 2014

Virvelvind

Denne uken. Herregud.


Innimellom supervakt på jobb, terapitime, linsekontroll, legetime, forelesninger (shoooot me), regn, sol, tordendrønn, insomnia, middagsdate og så mye Kardashian atte hjælp har jeg altså greid å presse inn flere sengeskift, store mengder studieklaging, hoftefremhevende kjoler og et så flott blinkskudd av meg selv at jeg blir flau av å møte folk irl. Dat don't look like me, yo.


Resten av uken vies til mer terapi, femtimers hårfiksing (innlegg kommer), Doctor Who-premiere på kino(<3) og forhåpentligvis masse avslapning. Neste uke blir heldigvis roligere. I alle fall mer kulturelt preget og mindre timeavtaler.

fredag 15. august 2014

Redemption

Å sitte i et rom og vite med sikkerhet at de rundt 30 andre jentene sliter med det samme som meg. Wow. Å høre overordnet bruke ord som bare sf-folk forstår uten å se et eneste forvirret blikk. W o w. Asså. Jeg må bare skrive det: den følelsen.

På utsiden:


På innsiden:



"Dessverre" har jeg taushetsplikt og kan ikke fortelle stort mer enn dette - ikke om min egen opplevelse heller, sånn egentlig. You know, i tilfelle noen av de andre leser det jeg skriver og dermed blir påvirket i en eller annen retning.

Men dette blir bra. Dette blir veldig bra.

Og flaks for meg så havnet jeg i den kognitive gruppen - ikkeno' organisert trening på meg! Jeg har så vondt etter styrketesten på tirsdag at jeg ikke vet hva jeg skal si.


---

Sånn ellers er Ove med meg. Ikke BED-versjonen, heldigvis. COE-Ove derimot, han er her stort sett hele tiden. Det gjør ikke så mye, for det gir ikke magespreng og andre fysiske plager - og det skal sies at det er en ganske mild versjon. Jeg tror jeg gir ham frie tøyler for tiden siden det er stille før terapistormen, stille før hverdagen, stille før nye tider.

Let him have his way. Snart sier jeg fuck off til ham, atter en gang. Denne gangen med terapi som slagvåpen.


søndag 10. august 2014

Alvor

"Fortell nå da, Maria! Hvor er innlegget? Hallo?" - cirka noe slikt sa Else i dag. Og i går. Og dagen før der. Helt siden juni. Neida, så masete ble det virkelig ikke, men hun har jo rett. Det er på tide å fortelle litt. Nå begynner det nemlig å skje ting her.

Nå skal det handle om mat, dere. Big time.

Tidlig i sommer fortalte nemlig Else meg om FAKT; et forskningsprosjekt oppe på NIH som skal "sammenligne effekten av den godt dokumenterte behandlingsformen kognitiv terapi, med et nytt, designet behandligstilbud bestående av veiledet fysisk aktivitet og kostholdsopplæring."

Det skal altså forskes på folk med bulimi og/eller overspisingslidelse, og de 150 deltakerne deles opp i to; den ene delen får "normal terapi" og den andre skal fokusere på mat og trening.

Siri har også skrevet om prosjektet. (Hei, Siri!)

Hallo.

Bingo.

Dere skjønner greia.

Etter mailing frem og tilbake, et par intervjurunder og diverse er det altså klart: De ville veldig gjerne ha meg med, da mitt forhold til mat og alt rundt er som skapt for prosjektet.



Nå på tirsdag starter behandlingsopplegget med fysiske og psykiske tester, røntgen, blodprøver, samtale med ernæringsfysiolog - the whole shebang.

Først på torsdag får jeg vite om det er prating eller trening jeg skal drive med de neste 17 ukene.

Svette kommer jeg til å gjøre uansett behandlingsform. Herregud.

------

Jeg har i alle år vært åpen om min spiseforstyrrelse, men nå blir det plutselig veldig seriøst her. Det er skummelt, men samtidig flott å skulle få ta del i noe slikt. Det er jammen meg på tide, men jeg er redd. Å søke profesjonell hjelp er en så gigantisk dørstokkmil som man kan få det. Det at jeg nå samtidig kan være med å gjøre en forskjell for fremtidig behandling av oss med denne typen spiseforstyrrelser er et stort puff i ræva.

Vi får nå se. Ove er i alle fall forbannet.

Akk, dette ble rotete. Men det ble da noe.

Nå starter alvoret.

tirsdag 5. august 2014

Sommerlektyren

I sommer skulle jeg egentlig lese masse masse masse, men mye ble det ikke. Uansett, litt har det jo blitt. Egentlig mer enn jeg hadde trodd, når jeg tenker meg om.

Anyways, jeg valgte å lese en del chick lit, fordi det (dessverre?) er veldig underholdende og fordi man (igjen dessverre?) kan kjenne seg igjen i mye av det som foregår. Her følger titlene og kort hva jeg synes om dem.


Bridget Jones : Mad about the Boy av Helen Fielding - Jeg har ikke lest de to første, men jeg har sett filmene. Det funket. Det funket skikkelig bra. Dessuten kjente jeg meg så mye igjen i enkelte sekvenser at jeg fikk hold i siden av latterkrampe. Er du singel og håpløs? Les denne, ass.

Me before you av Jojo Moyes - Streng tatt The Intouchables i bokform, bare med dårlig mush og altfor mye forutsigbart materiale. Høyst unødvendig epilog også. Styr unna, vær så snill. Alle sier denne er så bra. It ain't, honey.

And the Mountains Echoed av Khaled Hosseini - Okei, dette er ikke akkurat chick lit. Dette er normale greier. Problemet var at jeg tok den fatt etter Fifty Shades. Jeg greide knapt å følge med på språket de første femti sidene, men så gikk det fint og jeg ble forelsket i skrivemåten. Derimot er boken langdryg og til tider gjespende kjedelig. KOM TIL POENGET, KHALED!


Jeg har egentlig sagt nok om Fifty Shades som det er. Bind 2 og 3 ble ikke bedre. Jeg orker ikke taste inn navnet til "forfatteren" en gang. Det hjalp ikke at filmtraileren kom ut og Christian så ut som en amøbe. That ain't my dominant, yo. Trøster meg med at jeg hevet penger da jeg brakk meg gjennom denne driten.


torsdag 24. juli 2014

Heatwave

Til slutt ble det så mye jobbing at jeg sa fuck off og gikk ut i solen.

Og i solen stod jeg så lenge at kjolen og shoppingen måtte ryke til fordel for


is
parkliv
uhemmet manneglaning
høyere væskeinntak enn leveren tåler



Dessuten har jeg badet
Mange ganger
I innsjø og elv
Med vannskrekk
Uten å drukne
Knock on wood


Snart høst nå. Can't bloody wait.