torsdag 24. juli 2014

Heatwave

Til slutt ble det så mye jobbing at jeg sa fuck off og gikk ut i solen.

Og i solen stod jeg så lenge at kjolen og shoppingen måtte ryke til fordel for


is
parkliv
uhemmet manneglaning
høyere væskeinntak enn leveren tåler



Dessuten har jeg badet
Mange ganger
I innsjø og elv
Med vannskrekk
Uten å drukne
Knock on wood


Snart høst nå. Can't bloody wait.



torsdag 10. juli 2014

All work and no(?) play

Juli er bare jobbing.

Neida, det er jo ikke det. Men det er stort sett det dagene går med til, noe som i og for seg er greit, men det er jo ikke så spennende å fortelle at jeg sitter foran en skjerm i åtte timer hver dag. Skjønt, når vi ikke hjelper fortvilte førstegangssøkere til å puste med magen blir det mye fjas. Men det er jo ikke så festlig å fortelle om det, heller. You had to be there, etc.

I dag skal vi visst bade, det er jo noe? Man kan vel ikke annet enn å bade når gradestokken bikker 30. Jeg kan ikke svømme(!) og har derfor/attpåtil tidenes verste vannskrekk. Jeg holder meg sikkert på land med jordbær og vannmelon.

Sånn ellers skjer det både det ene og det andre, men jeg kan kun si A foreløpig. B får jeg fortelle om når planene inntreffer (noe det ikke gjør før i midten av august). Jeg er spent, litt redd og kan nesten ikke vente.

Toodles!

torsdag 3. juli 2014

Ehehe.

I går var jeg endelig tilbake på jobb etter en uke med feber et al. Hurra for rutiner, tenkte jeg.

Først møtte jeg Mymleen for første gang og bare <3333

Men så.

Jeg stod der og siklet på egne hofter* i et prøverom, som seg hør og bør etter en helt vanlig arbeidsdag.



Så ja. Der stod jeg og sendte hoftesnaps og koste meg. Helt til telefonen ringte. "Marrja ska vi grille? Hos dåkker? Koffor reagere du ikkje på Facebook? I trodde du va død, i." "...Hallo æ prøve klær ka faen?"

Så da grillet vi, da.

Og drakk øl.

Og spiste is.

Og var pensjonistiske med mengder kaffebrød og helt grei underholdnings-tv.

...og jeg sprakk og spiste tusen yoghurtnøtter etter det igjen.



(men i dag har det gått helt fint igjen)

*Jeg måpte. Jeg vet godt at jeg har slik fasong, it's my best physical asset, men holy cunt. I morgen kjøper jeg kjolen..

søndag 29. juni 2014

26 uker. Et halvt år.

Da var vi halvveis i 2014, og min candyrehab er intakt.

Men det går på ingen måte bra med maten av den grunn. Mitt største problem er tatt hånd om, men nå som Ove er blitt vant med å ikke få godteri i baner, har han blitt ekstra glad i alt annet i stedet. Og jeg lar ham.

Jeg har hatt tre overspisingsepisoder i år og de har heldigvis vært milde. Men det er jo ikke greit likevel. Med godteri i kosten hadde episodene vært flere, så det er jo en viss fremgang, men det er ikke nok. Jeg er av den typen som ikke tror på kurering. Jeg tror at vi med spiseforstyrrelser må lære oss å leve med sykdommen; lære å kjenne igjen det som trigger og vite hva vi må holde oss unna.

For meg var godteri det mest opplagte. >500g smågodt hver dag. Sier seg selv at noe ikke er som det skal, ikke sant?

Vel. Alt er ikke som det skal nå heller. Etter bursdag, 17. mai og fest etter fest etter fest har det sklidd helt ut igjen. Jeg er meget flink til å telle kalorier når jeg orker, men så har vi alle de ukene på rad hvor jeg lar være.



Nå er det nok. Igjen.Selvfølgelig vil jeg gå på en smell igjen og selvfølgelig vil Ove få overtaket igjen, sånn vil det alltid være. Cluet er å holde episodene i sjakk og ikke minst greie å hente seg inn igjen.

Nå. Nå skal jeg hente meg inn for n'te gang, og det skal bli så godt. Candyrehab fortsetter, gjerne ut året for symbolikkens skyld, men nå trapper jeg opp: kaloritelling, fokus på sunnere matvarer og måtehold, måtehold, måtehold. Også på alkohol. Bakeforbud. Hjelpe meg.

Here we go, wish me luck!

torsdag 26. juni 2014

XI

Det er snart ti måneder siden livet falt i grus. Nå er det knapt nok noe støv igjen. Sist vi møttes så vi på fotball-VM og spiste middag, som om vi var to kompiser i sofaen og ikke et par ekser.

Det er blitt et ordentlig vennskap og det fungerer meget godt. Nå er det bare én siste barriere: hva skjer når en av oss finner en ny? En ny, som er noe mer enn useriøs moro? Oy vey. Jeg vet ikke. Jeg kommer nok til å bli aggressiv når han kommer med ei ny - og jeg kommer til å bli enda mer aggressiv om han ikke reagerer når jeg gjør det samme.



It's a travesty, y'all. Sjalusien vil nok alltid være der. På en måte er det jo greit å vite det før det skjer noe, haha. Jeg vet ikke. Kanskje greier jeg det helt fint. Kanskje går det til helvete. Likevel, når han kommer dit, så må jeg nok svelge et par tusen stolthets-kameler. It is what it is. Sannsynligheten for at jeg er først ut med newness er nær 100% uansett, så det skal vel gå på et vis.

Ikke at det er noen spesiell dude in the midst enda. Men jeg er så klar for noe nytt og seriøst. Singel-Marrja har det gøy, for all del, men heller spoone med gullrekka resten av livet enn å være en twerkete luremus i all evighet. Attention from the masses can only take this narcissist so far.